| Wriggeling Bottoms - Styrkeprøven 2009 |
|
 |
Legg til favoritter Sett som startside Utskriftsvennlig | 1550574 treff | 9. september 2010 |
Klubben Nyhetene Medlemmene Adelskalenderene Klubbrekordene Løpssimulatoren Aktivitetskalenderen Opplevelsene Galleriet Annet Konkurransene Treningsløypene Kommentarene Aktuelle linker Kalkulatorene Tidligere avstemninger Statistikken Skjemageneratoren Administrasjon
Siste bidrag til galleriet
| |||||||||||||||||||
Skrevet av Styrkeprøven, 190 km
Lillehammer-Åshøgda I ekspressgruppen med start klokka elleve blank er det kun landeveissykler å spore. Med en porsjon kynisk ydmykhet inntar jeg en plass i de bakre rekker. Etter en snau kilometer faller en tredel av gruppa av. Med fjorårets røffe start (og sprekk) friskt i minnet, forblir jeg i baktroppen. Jeg blir imidlertid bekymret når det skravles vel mye i gruppa og folk i tillegg har veldig fokus på de to som allerede ut fra Lillehammer ikke holder følge. – Er dere et lag, spør jeg. Det er de. Helvete. – Hva er målet deres? Da karen ymter frampå om at de brukte sju timer i fjor, innser jeg at dagens første tabbe er et faktum. Bussen har fått et forsprang på 200 meter. Operasjon luketetting iverksettes. Av taktiske hensyn gir jeg raskt opp prosjektet og venter på en kvartett som kommer bakfra. De stod i grøfta litt før, årsak ukjent. Jeg rigger i stand et jovialt lynne og ditto toneleie og spør pent om de vil adoptere meg. Det er generelt vrient å si nei til skjeggete fysaker med fotballstrømper og –sko, og symbiosen er et faktum. Det er også et kvinnfolk i gruppen. Bonus! Det viser seg dessverre at fruentimmen er et svakt ledd. I enhver kneik blir det ei luke. Samholdet i gruppen er beklageligvis god, noe som går på bekostning av flyten og farten. Ved Ringsaker kirke bærer det oppover mot Åshøgda. Tempoet er akkurat passe og dama blir hengende etter. Jeg ser meg bakover og får øye på en svær bøling. Hm... Hva har vi så her? Åshøgda-Tangen Rett før toppen tar de oss igjen. Bussen består av to svære grupper, én hvitkledd, den andre rød og gul. Hola! I kjølevannet noen snyltende frilansere. Det går fort, men jeg har ikke tid til mer sommel. Let’s dance! Snaut halvannen time etter start er vi i Brumunddal, og blir der møtt av regnvær. Jeg ruller opp fotballstrømpene, og bretter ned stil-longsen. På vei opp mot Bergshøgda går det farlig fort. Pulsen bikker 160. Skeptisk. På ’høgda flater det ut, og farten øker til 40+ Hoi som det går! 10 km/t raskere enn det jeg pleier å ha på samme sted når jeg trener. Etter Olrud og Vienkrysset får vi et par-tre kilometer på E6. En kvintett fra Ahlsell faller av fra bussen, men forsikrer om at de skal inn på under 6 timer. Goody. Imidlertid punkterer en av de, og nok en gang blir jeg offer for gruppesamholdet. I Ottestad svinger vi over på ”gamleveien”, Rv. 222, og fortsetter oppover Bekkelaget i retning Stange. The Ahlsells sykler svært avventende. Heldigvis er en av de utålmodig. Jeg henger meg på. Han sliter nok litt mer samvittigheten, og ser seg stadig tilbake. Jeg slår av en prat. Hyggelig kar. Etter Stange sykler han mer halvhjertet, og jeg forsøker å få han på bedre tanker ved å ta en føring. Beklageligvis faller han av. Svarte svingende! Kan man ikke stole på noen nå til dags? Tangen-Eidsvoll Verk På Tangen blir vi nok en gang innhentet av en buss. Denne gangen er bølingen gul. Det er OIL – Ottestad Idrettslag. To frilansere danner baktroppen – som nå øker til tre mann. Bra saker, bra tempo - akkurat passe dritfort. Sekstimersdrømmen, som den siste mila har fått et par skudd på baugen, får sin renessanse. Dette går på skinner, tenker jeg, i det nordgående tog suser forbi. Kneika ved avkjøringen til Minnesund er lumpen. Etter 110 km treffer den deg som en Dumbo-ørefik – ihvertfall når du spiser kirsebær med folk som er større enn deg. Den er ikke lang, men bratt nok til å skille gutter fra menn. Legemet har til nå fungert tilfredsstillende, men begynner nå å grynte. Heldigvis har OIL en langesone på bensinstasjonen, og flere later vannet. Deretter går det nok en gang akkurat passe dritfort i retning Eidsvoll verk. Eidsvoll Verk-Oslo På Eidsvoll Verk er tanken tom. Det er som kjent tanken som teller, og en pitstop er påkrevd. Jeg gjør det jeg må, som fort det lar seg gjøre, men vet at gruppen er tapt. Klokka viser 3.55 i det jeg setter meg på sykkelen. En stor gruppe suser forbi. Luken er et faktum, men jeg MÅ nå de igjen. Jeg svir av mye krutt og tar igjen en duo som har falt av. Jeg tar noen hviletråkk bak de mens jeg psyker meg opp til å tette resten av luka. - Hold til høyre! En ny buss. I raskeste laget, men jeg lar det stå til. Etter hvert står det ikke så bra til. Det går vel fort, og en rytter faller av. Jeg er litt uoppmerksom, og det blir ei luke på 15 meter. Det koster å tette igjen. Ikke før er luka tettet før nok en rytter faller av. Luka er ikke stor, men jeg har ikke krefter igjen til å tette. Lucky luke? Nope. Jeg må la de fare. Triptelleren viser kun 135 km. Fem mil med solo er ikke forenlig med sekstimersfristen. Computeren antyder at snittfarten ligger på cirka 32 km/t. Noe sånt bør jeg ha når jeg kommer i mål. Pokker. I en gruppe er man konsentrert, både med tanke på fart og sikkerhet, og kroppslig ubehag får mindre fokus. Sykling alene i det öppna landskap gir derimot mer enn nok tid og rom til å surmule. Jeg banner høyt i det vi krysser et veiarbeidsområde med laber asfaltkvalitet. Karen har blitt humørsjuk. Et dårlig tegn. Inn mot Jessheim tar jeg igjen en og annen syklist, men det er ikke snyltemateriale. En jævla amerikaner breier seg ut i Jessheim sentrum, og kjører i gangfart gjennom rundkjøringen. Faans knøl! Jeg ser ikke helt hvordan jeg skal yppe meg på et 2-tonns flak, og avstår fra å sanksjonere. Hadde jeg fått øyekontakt, ville de sett dagens mordblikk. Foruten et par Hamar-damer, er det syklisttomt mellom Jessheim og Kløfta. Kroppen er i ulage. Har’n fått for mye? For lite? Jeg putter innpå en halv bar, og erklærer den som siste munnfull. Rett før Frogner kommer en ny buss. Såpass sent i rittet er ikke balansen som på Lillehammer, og jeg er nær ved å havne i grøfta. Faans jævler! Hørt om marginer? Ikke rart uhell inntreffer når man sykler som noen idioter. Jeg forsøker å henge på. Nix. Jeg tar en trøsteslurk. På Eidsvoll lå jeg foran skjema. Nå tør jeg ikke se på klokka, i frykt for å bli deprimert. Frognerbakken går faktisk greit, i den grad ”greit” på dette stadiet i rittet gir mening. Lett gir og høy frekvens fungerer bra, og jeg passerer to personer som begge tråkker tyngre gir. Opp mot Skedsmokorset tar jeg en til. På ’korset står det folk og heier, og det hjelper litt. På Olavsgaard står det en kar og sier ”Kom igjen – bra innsats!”. - Du har et poeng, tenker jeg, og bukker en takk. Jeg svinger ut på E6 og psyker meg opp til Bakken. Foruten tre lange-damer på veiskulderen, er det ingen å spore. Så er de der. Nok en buss. Fra venstre flanke er det en kar som gauler ”Kom igjen Wriggeling Bottoms! Siste bakken!”. Det er Frode Eidsmo. Han startet 50 minutter etter meg, og ei mil før mål har han tatt meg igjen. Snik. I mangel på en bedre replikk skriker jeg at han skal vente på meg. Det blir ikke tatt til følge. På toppen får jeg en pust før det bærer inn på Østre Aker vei. Til tross for et legeme som synger falskt på siste verset, går det i 35 km/t. Det er en ubetalelig følelse. Jeg har uansett resignert med tanke på sekstimersmålet, og har ikke sett på klokka siden Eidsvoll. Jeg velger uansett å avslutte med stil, og tar ut det siste opp bakken mot Økern Torg. Jeg kommer alene og får derfor speakers oppmerksomhet. 6.03? Svarte! Jeg hadde sett for meg 6.30. At jeg bare var 3.18 unna 5-tallet er dog meget irriterende. Gjennomføringen er historie. Det går ikke mange minuttene før fokus er rettet mot 2010. Da skal kvinnen reises ytterligere. Metode: 1) Med mindre gruppen tar pause, skal dette unngås. 2) Nok drikke må medbringes. Eventuelt må jeg ordne langing underveis. 3) Usikre tullegrupper må unngås. En parasitt har også behov for stabilitet... 4) Det skader sikkert ikke å starte sesongen før 27. april. 5) Huske å lese denne huskelappen Videre ambisjoner Ny personlig rekord (<5.42) Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Wriggeling Bottoms. Wriggeling Bottoms arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. |
| Ansvarlig redaktør: Teknisk ansvarlig: | © 1999 - 2010 Wriggeling Bottoms |