
|
TRENINGSSAMLING:
(18. mai 2010)
Sol, uvær, en hissig spanjol og Sa Calobra. Det var de viktigste ingrediensene på årets tur.
Uke #1 - inline/sykkel
Oppholdet fulgte god gammel mal og ble innviet med en tur til Cala san Vicenc. Wibeke akkompagnerte meg pr. sykkel – en racer av det ordentlige slaget. Den aerodynamiske posituren ble dog i meste laget, og hun måtte kaste inn håndkledet etter den neste turen grunnet ryggproblemer. Da var det kjekt å ha flere kjentfolk i byen, representert ved Hr. og Fru Moilanen. Pekka, som i fjor tryna stygt på sykkel, var tilbake i godt gammelt slag.
El sinto manno
Den siste inlinedagen ble innviet med et realt munnhuggeri. På vei ut av Alcudia sentrum råkte vi ut for en spanjol som neppe hadde satt riktig fot nedi soveromsgulvet først, ei heller mottatt sluttvederlag for salget av margarin. Etter to mislykkede forsøk på å stoppe oss, lot vi han få viljen sin. Alle gode ting er tre – og han virket svært målbevisst. Tonen var langt fra jovial men desto mer myndig. Jeg spurte hvem han var og om han var politi. Det var han, visstnok. Jeg ba om å få se legitimasjon, men da ble han svar skyldig. Men han kunne ringe til politiet, sa’n. (Ikke verst bare det.) Etter å tømt resten av sitt verbale arsenal og innsett at vi nok kom til å forbli uenige, tok han med kona og strenet inn i butikken like ved. Hun må ha vært veldig stolt av han, og forhåpentligvis opprettholdt hun underlivsblokaden (som åpenbart hadde pågått en stund). Heldigvis er slike surpomper sjelden vare.
Uke #2 - sykkel
Været har skapt fint lite hodebry på de foregående sju turene. En og annen regnbyge har riktignok gjort seg gjeldende, men i all hovedsak har det vært fint og tørt. Etter en uke med "standard pent" var det imidlertid slutt på finværet på årets tur. Uke 2 ble innviet med åpne sluser og lumpne kvikksølvverdier. Ettersom Wibeke & Co. hadde forlatt åstedet og jeg hadde lagt igjen fleecejakka og regndressen hjemme, var det bare å innta horisontalen foran TV-en og følge Neil Robertsons vei mot VM-tittelen i snooker.
Etter å først ha blitt én uke forsinket p.g.a. vulkantullballet og deretter værfast, var det åpenbart at Mallorca 2010 ikke ville gå inn i historien som den mest vellykkede turen. På onsdag var det imidlertid tørt igjen (dog kjølig), og syklingen kunne gjenopptas.
Sa Calobra
Fjellene langs vestkysten av øya er av det bratte slaget. Sykkelgodbiten som alle syklistene må få med seg er Sa Calobra. Fra Alcudia via Pollenca og tilbake via Campanet, er turen 115 kilometer lang. Strengt tatt ingen veldig lang tur, men med en ganske snasen høydeprofil. Etter å ha kommet seg opp til 700 meter, stuper man ned de siste 10 kilometrene til Sa Calobra. Vel nede er det bare å fylle lagrene før man begynner turen opp igjen. 7% gjennomsnittlig stigning. Stigningen fra Sa Calobra til Coll dels Reis tok en time. Jeg dro fra hotellet kl. 10.00 og var tilbake kl. 18.00. Slikt blir man sigen av, men turen var en uforglemmelig opplevelse og en finfin kombinasjon av trening og spektakulære omgivelser. Anbefales herved!
Nedfart til Sa Calobra pr. sykkel (YouTube).
Bildegalleri
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Wriggeling Bottoms.
Wriggeling Bottoms arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
|
|

|