| Wriggeling Bottoms - Birkebeinerrennet 2010 |
|
 |
Legg til favoritter Sett som startside Utskriftsvennlig | 1546711 treff | 5. september 2010 |
Klubben Nyhetene Medlemmene Adelskalenderene Klubbrekordene Løpssimulatoren Aktivitetskalenderen Opplevelsene Galleriet Annet Konkurransene Treningsløypene Kommentarene Aktuelle linker Kalkulatorene Tidligere avstemninger Statistikken Skjemageneratoren Administrasjon
Siste bidrag til galleriet
| |||||||||||||||||||
(21. mars 2010) Den 73. utgaven av Birkebeinerrennet gikk av stabelen på lørdag. 16000 løpere deltok, derav fire klubbmedlemmer. Nullføre og sol Det var fint vær. Det var ufint føre. Med dette utgangspunktet stilte fire wrigglere til start på Rena. Fire personer med vidt forskjellig utgangspunkt. Medaljegrossister og debutanter Det var knyttet lite spenning til Svein Åges deltakelse. Med 18 merker på like mange forsøk, ga det 19. merket lave odds. På Kvarstad ble to trinser til én. Et par kilometer senere fikk han ny stav, men denne var for lang. En mer adekvat stav ble overbragt litt senere, og Svåge anslår at han kun tapte et par minutter på stavfadesen(e). Med 12 merker av 13 mulige er heller ikke Knut for en smågutt å regne, men kom i år 18 minutter for sent til å få sitt 13. merke. Stig er såpass ny i klubben at redaktøren ikke har mye bakgrunnsstoff på han. I klassen M45-49 serverte han på sitt tredje birkebeinerforsøk en fin-fin sluttid, 25 minutter bak merket. Som debutant stilte Knut Ole med lave ambisjoner av typen "skal nå komme meg over fjellet". Det gjorde han, på en sluttid "à la Tjodleik". Knut Oles beretning Det var med godt mot jeg reiste oppover til Rena lørdag morgen, selv om ”alle” eksperter hadde spådd at det skulle bli svært vanskelige smøreforhold. Gudene skal vite at de fikk rett……. Jeg hadde gjort grundige forberedelser, og skiene var preppet etter alle kunstens regler. Jeg hadde til og med bygget meg smørebord hjemme i garasjen. Allerede i de første bakkene merket jeg at dette skulle bli en lang dag……… Heldigvis hadde jeg ikke store målsetninger for turen. Å komme i mål mens det ennå var dagslys skulle være overkommelig. Seri-eri (Stig) hadde derimot merket som mål. Dessverre gikk ikke dette i år heller. I ettertid fortalte han meg at han hadde bra føre over fjellet (utrolig hvor mye 6000 skiløpere mellom oss med mye rart under skiene, samt noen ekstra timer med sol, gjør for føret). Egentlig hadde jeg en fin dag over fjellet. Alle de hyggelige menneskene langs løypa, og det fine været, veide glatt opp for det dårlige føret. Men det er slitsomt å gå på ski når du må stake i nedoverbakkene…….. For meg var det tyngste partiet mellom 20 og 30 km. Da måtte jeg grave dypt for å finne motivasjonen. Men plutselig kom jeg på at hele trippelen ville vært ødelagt for i år om jeg hadde brutt, og vips så var jeg motivert igjen. Og langrennet er tross alt den verste av de tre øvelsene. Nå er det gjort J. Skiene skal frem en gang til, i Villmannen på Beito, men der skal de kun brukes i en times tid. Fra og med nå skal det sykles, løpes og rulles på nysmurte inlineskøyter. Resultater
Nrk-program Nrk nyheter Noen bilder Artikkelen oppdateres Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Wriggeling Bottoms. Wriggeling Bottoms arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. |
| Ansvarlig redaktør: Teknisk ansvarlig: | © 1999 - 2010 Wriggeling Bottoms |