| Wriggeling Bottoms - Uhørt treg sykling |
|
 |
Legg til favoritter Sett som startside Utskriftsvennlig | 1549977 treff | 9. september 2010 |
Klubben Nyhetene Medlemmene Adelskalenderene Klubbrekordene Løpssimulatoren Aktivitetskalenderen Opplevelsene Galleriet Annet Konkurransene Treningsløypene Kommentarene Aktuelle linker Kalkulatorene Tidligere avstemninger Statistikken Skjemageneratoren Administrasjon
Siste bidrag til galleriet
| |||||||||||||||||||
(31. august 2009) Riktignok var det dårlige forhold, men det får da være måte på. Det skal godt gjøres å juge seg vekk fra det faktum at dette var uhørt treg sykling. Om å reise kvinnen I 2007 deltok jeg i Birkebeinerrittet for første gang. Til tross for en sterk asfaltpreferanse valgte jeg å prøve det etter hvert så populære rittet. Selv om turen den gang forløp uten problemer, ble sluttiden svake 4.38. Dette syntes jeg var såpass labert at jeg i år meldte meg på for andre gang. Med et grunnlag på 2700 km (hvorav 2650 på asfalt riktig nok), mot 1300 sist gang, var det tid for å reise kvinnen. Realistiske målsetninger 4 timer. Det var målet. I tillegg skulle jeg slå 10736, Bent André Støyva – en kompis og tidigere kollega fra Post- og teletilsynet. Han pleier å sykle på cirka 4.20. Han startet kvarteret før meg, og det var håp om å nå ham igjen. 10.35-16.00 - Gjennomføringen Passering på Skramstad (13 km) etter 49 minutter var greit nok. Utforkjøringen ned mot Djuposet ble introdusert med et gjørmebad, og det ante meg at underlaget skulle bli såkalt utfordrende. Jeg fryktet ved flere anledninger at løst knyttete fotballsko skulle bli sittende fast i gjørma. Sykkelen lot seg dessverre affisere av de gjeldende forhold, og giring ble etter hvert en omstendelig prosess. Bakbremsen takket etter hvert for seg, mens forbremsen så vidt holdt stand. Jeg ankom Bringbu (27 km) etter 1.49, og begynte å ane konturene av en lite flatterende resultat. På Bjønnåsen fikk jeg spylt av litt skitt, uten at giret skikket seg nevneverdig. På Kvarstaddammen (50 km) fikk jeg spylt sykkelen på ny, etterfylt drikkeflaskene og byttet til tørre hansker. Tiden viste 2.55. Itte bra. Den påfølgende regnskuren vasket bort det siste snev av motivasjon, og nå gjaldt det bare å fullføre. Høyeste punkt, Storåsen (70 km), nådde jeg etter 4.26, og burde på det tidspunktet snart ha vært i mål. På Sjusjøen måtte jeg stoppe og etterstramme bakbremsen slik at jeg kunne sette utfor på forsvarlig vis. Imidlertid tok det ikke lang tid før bremsen igjen takket for seg. Da forbremsen midtveis i Ballettbakken også begynte å svikte, økte farten i takt med pulsen. Jeg kom dog helskinnet ned og trillet resignert i mål klokka fire, 5.25 etter avtråkk i Rena. Oppsummering Selv etter å ha spilt ut alle unnskyldende kort som vær- og føreforhold og skrantende sykkel, står vi igjen med det faktum at dette var uhørt tregt. Målet var å forbedre den begredelige 2007-tiden med 38 minutter. I stedet ble den forverret med 47. Det er såpass lavmål at jeg trolig melder meg på til ny dyst i 2010, på pur trass. Verre kan det jo ikke bli (noe jeg forsåvidt også sa etter forrige ritt). Relatert stoff Nrks sendinger Resultater Bilder og video fra arrangøren terrengsykkel.no Bilder (Klikk på bildene for større format)
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Wriggeling Bottoms. Wriggeling Bottoms arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. |
| Ansvarlig redaktør: Teknisk ansvarlig: | © 1999 - 2010 Wriggeling Bottoms |