
|
KONKURRANSE:
(7. mars 2009)
Det står ingenting i klubbreglementet om at vinteren kun skal brukes til å lage engler i sneen og vente på at drivhuseffekten gjør norgeswriggling til en helårsaktivitet. Bjørn og Kari våget seg derfor nylig over grensen, i sportslig øyemed.
Duoen, som nylig bidro med sitt til at Marcialonga ligner litt på NM, benyttet første dag i mars til å bedrive litt god gammeldags long distance-wriggling i moderat kupert svensk periferi. Mens Bjørn i 2008 grunnet ryggproblemer måtte ikle seg cheerleaderdrakten og heie på Kari, kunne han i årets lopp få utløp for sin higen etter selvpining.
Med dårlige vær- og føreforhold er den mentale prøvelsen med massestarten i ´loppet en større utfordring enn loppet for øvrig. I år var det gode forhold, og redaktøren antar sporene ikke forvitret samtidig med at dagslyset gjorde sin entré.
Mens Kari i 2008 krysset målseilet på tiden 7.39.25, kunne hun første dag i mars, i det herrens år 2009, notere seg for tiden 7.21.44.
Bjørn maktet å redde testosteronets ære, og skled i mål på tiden 7.10.40. Kranskullan var da allerde backstage med Tynell, og var derfor ikke i stand til å gi wrigglerne den ærefulle finishen de hadde fortjent. Hadde Norge valgt JAS Gripen framfor Joint Strike Fighter, ville nok Sandra Brander (´kullan) vært litt mer oppmerksom på startnr. 17769 og 11211.
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Wriggeling Bottoms.
Wriggeling Bottoms arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
|
|

|