| Wriggeling Bottoms - Knallbra langkjøring av Kalle |
|
 |
Legg til favoritter Sett som startside Utskriftsvennlig | 1549950 treff | 9. september 2010 |
Klubben Nyhetene Medlemmene Adelskalenderene Klubbrekordene Løpssimulatoren Aktivitetskalenderen Opplevelsene Galleriet Annet Konkurransene Treningsløypene Kommentarene Aktuelle linker Kalkulatorene Tidligere avstemninger Statistikken Skjemageneratoren Administrasjon
Siste bidrag til galleriet
| |||||||||||||||||||
(27. august 2007) 100 kilometer er det lengste WB har strekt seg i konkurranseøyemed - til nå. Kalle tok forrige helg steget videre og gikk 111 kilometer i Sveits. Med en sluttid på 4.13.05, gikk Kalle inn til en 188. plass av i alt 618 startende mannebein. Kalle refererer: Tiden ble kanskje ikke så verst likevel. Hadde håpet på under 4 timer, men den gang ei. Vi bodde på hotell 300 meter fra start. Har dessverre ingen bilder, men kan oppsummere dette slik: Ca 600 deltakere. Tyskere, sveitsere, franskmenn + 1 nordmann. Fin stemning rundt start kl 0700 søndag morgen, og bra arrangement med tanke på startnummer-utdeling og slikt. Jeg har aldri gått så langt, og var svært usikker på hvordan jeg skulle gripe an dette. Var også usikker på mat- og vannstasjonene. Jeg har opplevd at drikke deles ut i glass, og tok derfor med meg 1,7 liter drikke. Det ble noe rykkete gåing i starten, som jeg tror jeg fikk svi litt for senere i løpet. Av mellomtidene ser jeg likevel at jeg faktisk gikk raskest relativt sett på slutten. Om løypa og asfalten Det er en rundløype som begynner med 300 meter fall de første ca 35 km. Den tilsvarende klatringen skjer på de siste 30-40 km, MEN er sterkest på de siste ca 5 km. De kilometrene var tunge. Mange løpere stoppet rett og slett her - for å hvile. Endel krappe svinger trekker litt ned. Jeg er IKKE god å bremse og fikk svi for det etter ca 40 km, da det bar rett ut i geografien med et digert skrubbsår på hoften som resultat. Var nok litt passiv gjennom store deler av løpet og dro lite - spesielt etter fallet. Det ville vært kjempeartig å kunne gå sammen med jevngode løpere på en slik distanse. Asfalten var variabel. Ca 50% av "god kvalitet" 20% nokså ruglete og treg, og 30% midt i mellom. Ypperlig merking av løypa - sperrebånd m.m. for å holde biler unna. Mye folk ved alle kryss som viste vei. Veldig bra organisering på alle matstasjoner. Vann, saft etc. på flasker. Banan og kjeks. Det ble endog servert fra motorsykler og skøytegående mannskap. Kunne lagt igjen drikkeflaskene mine hjemme. Mye folk langs løypa. Spesielt inn mot St. Gallen ut på dagen. Etter målgang hadde jeg ikke noe sterkt ønske om å gjenta dette - men en uke etterpå ser jeg ikke bort fra at det kan skje. Les mer om Inline one-eleven her Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Wriggeling Bottoms. Wriggeling Bottoms arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. |
| Ansvarlig redaktør: Teknisk ansvarlig: | © 1999 - 2010 Wriggeling Bottoms |