| Wriggeling Bottoms - Birkebeinerrittet 2007 |
|
 |
Legg til favoritter Sett som startside Utskriftsvennlig | 1549958 treff | 9. september 2010 |
Klubben Nyhetene Medlemmene Adelskalenderene Klubbrekordene Løpssimulatoren Aktivitetskalenderen Opplevelsene Galleriet Annet Konkurransene Treningsløypene Kommentarene Aktuelle linker Kalkulatorene Tidligere avstemninger Statistikken Skjemageneratoren Administrasjon
Siste bidrag til galleriet
| |||||||||||||||||||
(27. august 2007) For første gang var Wriggeling Bottoms representert på startstreken i Birkebeinerrittet. Morten kom for sent til start, og treghet preget også resten av turen over fjellet fra Rena til Lillehammer. Det ryktes at du til tross for å være ute i god tid kom for sent til start? Stemmer det. Jeg trodde ”Velkommen”-banneret var der det skjedde, men starten var 100 meter bort i gata. Når du får opplyst at det er 2 minutter til starten for gruppe 71, og alt du ser foran deg er horder av 72 og 73, da blir du litt stresset. Jeg måtte ta sykkelen på skulderen, brøyte meg vei gjennom folkemassene og gaule ”Unnskyld-unnskyld!. Sen til start!”. De hadde begynt å forberede gruppe 72 da det plutselig ble lempet en sykkel over gjerdet og en heller småstresset nr. 16587 meldte sin ankomst. Høres passe amatørmessig ut det der. Du tok igjen det tapte? Ittno problem a serru. Det tok bare 30 sekunder før jeg nådde igjen feltet, og så lenge chipen ikke blir registrert før man passere startstreken, tapte jeg ikke noe på det. For øvrig var det et lusetempo ut fra start. Jeg lurte fælt på hva slags rekreasjonsgruppe jeg hadde havnet i, for makan til dustetempo har jeg aldri sett i et ritt. For en med null erfaring fra terrengsykling, hvordan trivdes du ute i skauen? Jeg likte meg generelt dårlig på humpete veier. Det var demotiverende i seg selv å sykle så sakte. Etter tre mil hadde jeg vel en snittfart på 16 km/t eller noe sånt. Grus, stein, stubber – fysj. Nei, jeg er og blir en asfaltcowboy. Hva med motbakkene og utforkjøringene? Ingen uhell? Målet var å gå minst mulig. Med unntak av den bratte krøtterstien hvor alle gikk, holdt jeg meg på setet. Rosinbakken var kjip nok, men jeg vil heller råke ut for rosinbakker enn krøtterstier. Så lenge jeg uansett ikke hadde ambisjoner om å klare merket, aktet jeg ikke å risikere noe, og tok det derfor pent i utforkjøringene. Et par kilometer før mål, i den såkalte Ballettbakken gikk det for øvrig skeis. Jeg tok en gående fysak på inner’n, og kjørte rett i et grop. Tok en salto og deiset i bakken, men foruten en kort krampe og et skrubbsår gikk det greit. Men jeg skulle gjerne sett fallet på video! Stiller du til start i 2008? Tvilsomt. Dette var egentlig ikke noe moro, noe som ante meg på forhånd. Jeg tror jeg holder meg til Lillehammer-Oslo og asfalten. Dog hadde det nok vært morsommere å syklet i ei seedet pulje. Jeg følte at jeg ikke gjorde annet enn å sykle forbi folk fra start til mål, med unntak av i utforkjøringene. Litt drahjelp på flatene når det blåste som verst, hadde nok vært smukt. Vi får se. Jeg holder en knapp på at dette var første og siste gangen. Men det har jeg sagt før... Noen morsomme tryningser Noen utvalgte bilder fra WBs utsendte fotograf Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Wriggeling Bottoms. Wriggeling Bottoms arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. |
| Ansvarlig redaktør: Teknisk ansvarlig: | © 1999 - 2010 Wriggeling Bottoms |